Kirker
Note:
Informasjon om kirkene er hentet fra http://norske-kirkebygg.origo.no og gjengitt med tilatelse fra rettighetshaverne listet i databasen: Vanebo publishing, ARFO forlag og Kongsvinger menighetsråd.
Vinger kirke
Den er bygget i tre og ble oppførd i 1697. Kirken har korsplan og 600 sitteplasser. Kirken har vernestatus automatisk listeført (1650-1850).
Arkitekt: Peder Gundersen Norigarden.
Vinger kirke, som ble innviet i 1699, er en korskirke med tårn i vest og sakristi på nordsiden av koret. Den er oppført i laftet tømmer av byggmester Peder Gundersen Norigarden. Kirken er både utvendig og innvendig panelt.
Kirkestedet lå egentlig på den andre siden av Glomma, men da Kongsvinger festning ble bygd på 1680-tallet, ble det behov for å flytte kirkestedet fordi det var vanskelig å komme over elven fra festningen. Den nye kirken ble derfor bygd der den står i dag.
Kirkerommet har gjennomgått endringer, og det meste av inventaret er skiftet ut. I 1854-55 ble det laget nye benker og gallerier samt tønnehvelv over alle fire korsarmene. Opprinnelig var det flate himlinger. I 1928 ble koret istandsatt, og interiøret i kirken ble restaurert i 1963-65. Orgelgalleriet bak alteret er fra 1839 og prekestolen med enkle firkantete fyllinger fra 1704. Den middelalderske døpefonten av kleberstein sto opprinnelig i den gamle kirken på andre siden av Glomma. Det gotiske krusifikset over alteret er også fra den gamle kirken.
Mer informasjon finnes på.: http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/541730_vinger-kirke
Austmarka kirke
Ved Austmarka i den sørlige delen av Finnskogen (Kongsvinger kommune) ble det anlagt kirkegård i 1847. Austmarka kirke ble tegnet av tømmermester Bielenberg og innviet den 14. april 1858. Kirken har 380 sitteplasser og galleri i vest.
Altertavlen fra 1903,har en kopi av Tidemands maleri av Jesu dåp utført av ukjent kunstner. (Originalen fra 1868 befinner seg i Trefoldighetskirken i Oslo.) Prekestolen er like gammel som kirken og utført av snekker Christian Guldbrandsen. Orgelet er fra 1964, fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Kirkeklokkene ble gitt av skomakermester Lars Eriksen fra Vastaberget og innviet i 1897.
Kirken ble pusset opp til 150-årsjubileet i 2008. Den er omgitt av sin kirkegård.
Brandval kirke
Brandval var egen kommune før 1964. I dag ligger det i Kongsvinger kommune, et par mil nord for byen. Etter reformasjonen ble de to kirkesognene Berger og Furulund slått sammen til ett annekssogn under Grue. De to kirkene var i dårlig forfatning på 1600-tallet, og det ble gitt tillatelse til å erstatte dem med én stor kirke på et beleilig sted. Kirken ble bygget på grunnen til gården Brandvold, og den tidfestes gjerne til 1651, som er årstallet for byggeregnskapet. Byggmester var Erich Olsen, og snekkeren Lauritz Lauritzen — også kalt «Brandvalmesteren» — var ansvarlig for innredningen i det som ble kalt Guds Aasyns kirke eller «Guds Aasjuns Anneks».
Vi har å gjøre med en laftet korskirke med 330 sitteplasser. Tverrarmene er relativt korte. Det er kor i den østre korsarmen og sakristi i forlengelsen av den. Kirken hadde opprinnelig takrytter, men har nå vesttårn fra en ombygging i 1876-77. Kirken fikk tidlig både innvendig og utvendig bordkledning, noe som i disse dager gjør det vanskelig å ta ut trevirke til aldersbestemmelse fra det fredede bygget. Det kunne ha vært interessant for å fastslå om det virkelig er brukt materialer fra de eldre kirkene i laften, slik ryktet sier.
Mer informasjon på http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/663305_brandval-kirke
Roverud kirke
Roverud er et lite tettsted nord for Kongsvinger by, i det som tidligere var Brandval kommune. I middelalderen var det en kirke — Berger kirke — like nord for Roverud, men på 1600-tallet overtok Brandval som områdets kirkested, og først på slutten av 1960-tallet kom det kapell på Roverud. Roverud indremisjonsforening skjenket sitt misjonshus til Roverud kirkeforening i 1964. Det ble foretatt en større ombygging, og kapellet ble innviet av biskopen den 7. april 1969. Det har vært betegnet som kirke siden 1988, selv om den sies å ligge i Brandval sogn. Det dreier seg om en arbeidskirke i tre tegnet av Ola B. Aasnes. Kirken har 140 sitteplasser.
Til altertavle har kirken et stort trekors med et alterteppe rundt. Teppet, av Eva Skarderud Jensen, har motiver fra skapelsen, den åpne graven med nagler og tornekrone og det nye Jerusalem. Prekestolen i tre kommer fra Brandval kirke, som fikk den ved ombyggingen i 1877, men som siden har tatt tilbake sin opprinnelige prekestol. Døpefonten i kleberstein er fra 1969 og har et sølvfat.
Kirken har et Jørgensen-orgel fra 1975 og en kirkeklokke fra Olsen Nauen i det frittstående klokketårnet.
Lunderseter kirke
Ved Brandval Finnskog hadde det vært gravplass en stund før det kom kirkebygg. Første kirkegård ble anlagt på en liten furukolle sør for oppkjørselen til kirken i 1851. Ingen gravminner er synlige lenger, men området er ryddet og holdt pent. Området gikk ut av bruk i 1868, da kapellet ble oppført.
Lunderseter (eller Lundersæter) kapell (som nå tituleres som kirke) ble oppført av byggmester Ole Bergqvist, som ligger begravet på kirkegården her. Den laftede langkirken ble innviet den 2. desember 1868. Bygget var da noe enklere enn nå og hadde takrytter over vestre del av skipet. Skipet er rektangulært, med kor i samme bredde, og det er et lite sakristiutbygg mot øst. Innvendig panel kom til i 1923, og i 1934 ble kapellet beiset og malt innvendig. Det fikk elektrisk lys i 1948-49, men den mest omfattende ytre endringen kom i 1954, da vesttårnet ble bygget og tårnfoten ble innredet som våpenhus. Arkitekt for tårnet var Ola B. Aasnes, og byggmester var Mentz Sæter. I 1962-63 ble kapellet pusset opp grundig innvendig etter Finn Kraffts planer, og kirkerommet fikk sitt nåværende utseende både fargemessig og når det gjelder innredning. Opprinnelig hadde benkene vært smale og bratte i ryggen, og det hadde vært plass til 250 personer. Etter 1963 oppgis antall sitteplasser til 200.
Mer informasjon på http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/663423_lunderseter-kirke
Andre severdigheter
KONGSVINGER FESTNING
Med utsikt over byen og Glomma troner majestetiske Kongsvinger festning. Kongsvinger festning har aldri vært beleiret eller erobret. Likevel har festningen vært av stor strategisk betydning for forsvaret av det sydlige Norge.
Kongsvinger festning ble bygd på slutten 1600-tallet ved ferjestedet over Glomma for å sikre/styrke det eneste naturlige hinderet på denne veien fra Sverige mot Christiania. Det første anlegget, Tråstad skanse (på grunnen til garden Nordre Tråstad), ble etablert i 1657/58. I 1673/74 ble de første festningsverkene bygd på det stedet der Kongsvinger festning ligger i dag. Anlegget hadde hovedsaklig et firkantet muret tårn, med en mur rundt og en tørr grav utenfor. Dette anlegget ble kalt Vinger skanse.
Etter Gyldenløve-feiden (1675–79) ble det satt i gang bygging av nye festningsanlegg både langs kysten og ved grensen mot Sverige. I 1681 approberte kong Christian V en plan for Kongsvinger festning, etter tegninger utarbeid av generalkvartermester Johan Caspar von Cicignon.
Utgangspunktet for den nye festningen var den gamle Vinger skanse. Byggearbeidet startet i 1681 og var ferdig i 1689. Av bygninger fra denne perioden står fremdeles kommandantboligen og bakeribygningen. Festningen blei etablert med egen kommandant, oberstløytnant Georg Reichwein, og garnison i 1682. Det opprinnelig navnet Vinger skanse ble som følge av utbyggingen endret først til Vinger festning. I 1683 blei navnet ved kongelig resolusjon fastsatt til Kongsvinger festning.
Mer info på http://www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningene/Kongsvinger-festning/Historie-og-verneplan/
I 1989 ble Rolighed kjøpt av Kongsvinger Museum, og det tok seks år å få bygningen i stand igjen. Sakte men sikkert ble rom for rom satt i stand, og den nydelige verandaen som de rev en gang på 1960-tallet, ble rekonstruert etter gamle fotografier. Dette er huset med de syv liv: Ordførerbolig fra 1857 (ordfører og trelasthandler Sigvard Irgens Rynning hadde ikke vært så rik, og hadde ikke eid denne vakre eiendommen om han ikke hadde giftet seg med den rike landhandlerenken Marthe Elisabeth Norbye), distriktslegebolig fra 1875, prestegård fra 1910, tysk forlegning fra 1940, kommunal leiegård fra 1945 og trevarefabrikk fra 1954.
Kvinnemuseets første utstilling “Skrivende Hedmarkskvinner” var (før huset var ferdig restaurert) i Bokåret -93, og mer enn 50 skrivende forfatterkvinner med tilknytning til Hedmark ble presentert med sine bøker. Listen er imponerende: Hulda Garborg, Halldis Moren Vesaas, Marie Hamsun, Hanna Winsnes, Dagny Juel, Ingeborg Rifling Hagen, Anne Cat. Vestly, Magnhild Haalke, Thomasine Lie, Åsta Holth, Ågot Gjems Selmer, Merete Wiger, Karin Sveen, Britt Karin Larsen, Margrethe Munthe, Monica Kristensen m.fl.
Mer info på http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/6
Øvrebyen
Tett oppunder festningsmurene ligger den gamle festningsleiren og garnisonsbyen Øvrebyen. Kongsvingers eldste bydel består av store offisersboliger og små soldathus fra 1700- og 1800-tallet. Her ligger også de fornemme handelshusene til byens to privilegerte landhandlere. Bygningen som huset Hedmarks første hospital, ligger også i Øvrebyen sammen med et av de første innlandsapotekene fra 1836. Her finner du boktrykker Hess’ gamle bygård, hvor fylkets første avis, Hedemarkens Amtstidende fra 1846, ble trykket i mange år. Helene Hansens gamle pensjonat er borte, men huset står fremdeles inntil Glommendalen Gymnasium, nå Øvrebyen Videregående skole ved kirketorvet.
Mer info på http://www.kvinnemuseet.no/?q=node/9
Kongsvinger Museum holder til i en fredet empirebygning fra 1801, like nedenfor Kongssvinger festning. Bygningen, som opprinnelig var magasinforvalterens bolig, inneholder en rittmesters leilighet slik den var bebodd fram til 1968. I den gamle storsalen i første etasje har Kongsvinger Kunstforening lokaler. Det arrangeres kunstutstillinger hele året. Museet arrangerer byvandringer i den historiske bebyggelsen i Øvrebyen. Vandringene kan kombineres med besøk på festningen fra 1600-tallet samt Kvinnemuseet. Kaffe og vafler kan nytes i husets gamle spisestue eller på søyleverandaen med vakker utsikt over festningsbyen.