- Vingerlaget ble stiftet 28. mars 1931. Osmund Pramm fikk da med seg Anna Lindberg, Conrad Skarnes, Reidar Thygesen og Harald Eriksen. Disse dannet en innbydelseskomité. De leide festsalen i Møllergata 16 og innbød til møte den 28. mars 1931. Det møtte 60-70 interesserte, og stiftelsen av laget var et faktum.
- Laget har i alle disse årene virket og etter beste evne søkt å fylle sin oppgave; være samlingssted for våre innflyttere i Oslo under mottoet:
“Heimbygdas minner sammen oss binder“
Lagets virksomhet har gjennom tidene variert, avhengig av medlemmenes interesser og ildsjeler som har gitt litt ekstra for å skape innhold i aktivitetene. Aktiviteter som har preget laget:
- Vingerlagets dramatiske gruppe ble stiftet høsten 1932. Den hadde flere oppsetninger og virket frem til 1976.
- Idrett – Laget var aktiv innen flere idretter og har gjort seg spesielt bemerket innen skiløping, skyting, håndball og fotball. Aktivitetene holdt på til slutten av 80-tallet.
- Lagsavis – “Trekløver’n”, “Vestavind” og “Vingerlagsnytt” – dette er navn på lagets aviser. Laget kom tidlig i gang med lagsavis, og med mindre avbrudd holdt man på med dette frem til tidlig på 1980-tallet. Lagsavisene var på sitt beste et nyttig bindeledd mellom lagets styre og medlemmene samt at det til tider også var forum for meningsutvekslinger.
- Vingerheimen er en av de aktivitetene som har betydd mest for laget gjennom tidene. Planleggingen, anskaffelsen, byggingen, vedlikeholdet og bruken aktiviserte medlemmene i mer enn 60 år og har fortsatt positiv innvirkning i og med at kapitalen fra salget sikrer lagets drift.
- I krigsårene hvilte laget i 3 år, men ved frigjøringen var vi et av de første lagene som kom i gang igjen. Allerede 30. mai 1945 ble det første styremøtet holdt. Utover høsten og våren strømmet nye medlemmer til som møtte flittig opp og samlet seg om laget.
- Damegruppa ble stiftet 10. april 1951 og Aslaug Reum var leder de første årene. Hovedmålsettingen var å skaffe inventar og midler til Vingerheimen. Gruppa arrangerte 17. mai-fester for medlemmene og juletrefester for barna. De hadde hjemmemøter hvor håndarbeidsferdighetene ble godt utnyttet, noe som ga inntekter i form av utlodning. Fra starten og frem til hytta sto ferdig samlet de sammen en pen sum penger, samt en del utstyr som kom godt med. Virksomheten i damegruppa fortsatte frem til begynnelsen 1970-årene.
- En lang periode bekranset Vingerlaget hver 17. mai oberst Georg Stangs grav på Vår Frelsers gravlund.
- Fra 1974 til 1976 samlet en gruppe Vingerlagsmedlemmer ord og uttrykk fra Eidskog. I alt ble 892 nedskrevne ord levert til Målførearkivet. Øyvind Vestheims kontakt med Målførearkivet førte til at et team fra Norsk Folkemuseum filmet dyrking og bearbeiding av lin på Harstadsætra på Vestmarka i Eidskog.
- Foruten de sittende styrer gjennom årene, er det et annet organ som har vært av meget stor betydning for lagsarbeidet. På årsmøtet i 1936 ble det besluttet å opprette et representantskap – rådet – som skulle velges blant de eldste og mest aktive. De skulle ta avgjørelser i viktige lagssaker, bevilgninger og valg på komiteer.
- Sosialt samvær har vært som en rød tråd i lagets virksomhet fra første dag. Festlige arrangementer med mat og danseglad musikk har stått på dagsorden fra dag 1. Det mest tradisjonelle arrangementet er lagets julebord «LEFSEKVELDEN» hvor menyen med små endringer har vært den samme siden 1940-tallet.
- Vingerlaget har vært tilsluttet By- og bygdelagsforbundet (BBF) siden starten i 1938. BBF er en fellesorganisasjon for bygdelag i Oslo.