Kongsvinger

 

Kongsvinger festning

Dagens Kongsvinger er en sammenslåing av Kongsvinger by, Vinger kommune og Brandval kommune.

Historiske fakta
Kongsvinger er regionsenteret i Sør-Hedmark med ca. 17 400 innbyggere og feiret 150-årsjubileum i 2004.

Her følger litt historiske fakta fra før 1814 og frem til i dag:

Stedet Vinger ved Glomma-kneet har vært et viktig sted siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der elven svinger brått mot vest.

Kommunestrukturen
Kommunestrukturen ble etablert i 1837. Kaptein Bierkebakk var kommunens første ordfører. Vinger og Eidskog var en kommune frem til 1859 da Eidskog fikk kommune­status. 1. januar 1964 ble kommunene Kongsvinger, Vinger og Brandval slått sammen til storkommunen Kongsvinger. Storkommunens første ordfører var Nordvald Strand.

Kjøpstadsrettigheter
I 1838 ble den første søknaden om kjøpstadsrettigheter sendt til statsmaktene, og den 15. april 1854 fikk den gamle bebyggelsen under festningen status som kjøpstad. Den nye byen tok festningens navn – Kongsvinger. Byens første ordfører var Jacob N. Hygen. Historiske dokumenter viser at den 21. desember 1855 var det 472 innbyggere i byen. Bebyggelsen besto av 46 eien­dommer med ca. 70 bygninger.

Bygrensen ble utvidet i 1876 ved at deler av området rundt Kongsvinger stasjon ble en del av byen.

Over Glomma
Den første brua over Glomma stod ferdig i 1856. Denne ble forsøkt sprengt under krigen, men ble bare delvis ødelagt. Slik sto den fram til 1949, da ny bru ble bygd. Men denne var ikke bra nok til å kunne ta unna all trafikk som kom etter hvert, så ny bru og hovedveg gjennom Kongsvinger ble bestemt. Etter en kamp på 22 år ble det i 1984 endelig vedtatt at den nye brua skulle bygges.

Tog, telefon, vann og strøm
14. mai 1862 kom det første lokomotivet til Kongsvinger stasjon, bare åtte år etter at jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll var klar.

Kongsvinger fikk telefonforbindelse i 1887, 11 år etter at telefonen var oppfunnet. I 1892 fikk byen sine første vannverk, ett på hver side av byen. Den 23. april 1901 fikk byen elektrisk strøm. De første lyspunktene, åtte lamper, ble montert i skolens sløydsal.

Rådhuset
Kongsvinger Rådhus sto ferdig i 1924. Dessverre brant dette ned natt til 4. juni 1946. Det ble bestemt at man skulle bruke den delen av bygningen som kunne restaureres og bygge opp igjen den delen som ble totalskadd. Kontorene i det nye Rådhuset ble tatt i bruk november 1949.

Kilde: Kongsvinger kommunes hjemmeside: www.kongsvinger.kommune.no