KIRKER

Note:

Informasjon  om kirkene  er hentet fra  http://norske-kirkebygg.origo.no og gjengitt med tilatelse fra rettighetshaverne  listet i  databasen. Vanebo publishing og ARFO forlag

Eidskog kirke

Selv om Skotterud i dag er kommunesentrum i Eidskog, har Matrand vært kirkested siden middelalderen. Det skal ha vært en stavkirke her på 1100-tallet, og dagens kirke er fra 1665. Det er en laftet korskirke oppført under byggmester ved Knut Mortensen og tårnbygger Oluf Wernersen. Den har 350 sitteplasser og tre gallerier. Taket er tekket med skifer.

Kirken har en barokk altertavle fra 1667, med et krusifiks der Kristus bærer kongekrone snarere enn tornekrone, som er det vanlige. Døpefonten er i kleberstein og fra 1100-tallet. Et Jørgensen-orgel fra 1898 ble restaurert i 1974. Av de tre kirkeklokkene er én fra middelalderen. Det finnes også en utstilling av mynter og andre gjenstander fra arkeologiske utgravninger i 1965.

Magnor kirke

Det ser ut til at Magnor kirke i Eidskog kommune ble bygget som bedehuskapell i 1923 og innviet i 1924. Eier var da Magnor indremisjon. Kirken ser fortsatt ikke ut til å ha eget sogn, men hører formodentligvis til Eidskog , med hovedkirke på Matrand. Magnor kirke er en tømret langkirke med 100 plasser. Arkitekt var en Brenne som i de magre kildene ikke ser ut til å nevnes med fornavn.

Følgende kan leses ut av kirkeleksikonet om inventaret: Altertavlen, med oppstandelsesmotiv, ble laget av Finn Krafft i 1947. Prekestolen er på alder med kirken. Den er åttekantet og laget av byggmester Stensbøl. Det gjelder også døpefonten. Kirken har et elektronisk orgel fra Eminent Omegan fra 1985. Kirkeklokkene er fra 1923. Det finnes et interiørbilde på Kirkenorge.no.

Kirken er omgitt av kirkegård, og det finnes også et bårehus og et redskapshus. På kirkegården står også et krigsminnesmerke.

Vestmarka kirke

Vestmarka kirke i Eidskog kommune i Hedmark er en tømret langkirke fra 1883 med 300 plasser. Arkitekt var Ludvig Bergh. Kirken har rektangulært skip, smalere og lavere, polygonalt avsluttet kor omgitt av sakristier og vesttårn omgitt av (formodentlig) trappehus. Kirken har ifølge kirkeleksikonet galleri. Kirken var opprinnelig annekskirke, men har nå eget sogn.

Selv om kirken brukes en god del til konserter, er det smått med faktaopplysninger om den på nettet. Kirkeleksikonet forteller følgende: Altertavlen ble laget av Amund Hesbøl i 1933 og fremstiller den oppstandne Kristus. I korvinduene på hver side av altertavlen er det glassmalerier av Rolf Klemetsrud fra 1952. Prekestolen (til venstre i korbuen) har fyllinger med evangelistbilder. Orgelet er fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk fra 1969, og de to kirkeklokkene, fra 1883, kommer fra Bochumer Verein.

På kirkegården står et bårehus som formodentlig er fra 1914 siden det årstallet er å finne på vindfløyen. Ved gjerdet rundt kirkegården står det et redskapshus/servicebygg. En tidligere skolebygning brukes som kirkestue.

Eidskog bygdetun Almenninga ble offisielt åpnet på kulturminneverndagen 10. september 2000. Eidskog har fått et særpreget og naturlig bygdetun som kommer til å bli et møtested for kommende generasjoner av eidskoginger. Eidskog bygdetun skiller seg fra øvrige bygdetun i regionen og kan muligens sammenliknes med de svenske heimbygdsgårdene. Et museum som arbeider etter økomuseumsmodellen, tar utgangspunkt i det som er historisk og naturlig. Det er fleire forhold som har bidratt til at nettopp Almenninga peker seg ut som bygdetun; navnet og alderen på garden, beliggenheten og bebyggelsen, som alle er med på å belyse bosettingshistoria i Eidskog.

 

Skoleloven av 1860 bestemte at det skulle være faste grendeskoler og ikke lenger omgangsskole. I Eidskog har det vært 19 grendeskoler. I 2006 var det fem grendeskoler og en ungdomsskole.

Eidskog Skolemuseum på Matrand ble offiesielt åpnet 7. juni 1985 som det første museumsanlegget i Eidskog. EMH overtok den gamle Matrand skole i 1980 fra Eidskog kommune med formål å få til et skolemuseum for heile kommunen. Denne bygningen hadde vært grendeskole for Matrand i åra 1879-1971. Det var naturlig å legge et skolemuseum her. Matrand var det opprinnelige kommunesenteret i Eidskog, der Eidskog kjerke lå. Kjerke og skole hørte naturlig sammen fra gammelt av.

Skolen på Matrand stod opprinnelig på Eidskog prestegard Matrand. Her fungerte bygningen som almuestue for menigheten, et sted de kunne ta inn for å skifte eller ordne seg de som hadde lang veg til kjerka. Her tok også presten inn hver gang han kom fra Vinger for å forrette kjerkelige handlinger i Eidskog. Eidskog annekssogn ble utskilt av Vinger i 1859 med virkning fra 1860. På prestegarden kom det nytt bolighus. I 1879 ble allmuestua fra prestegarden flyttet ned til Hestevollen ved kjerka og fikk til å begynne med tre funksjoner: Grendeskole for Matrand, kjerkestue og kommunehus for den unge kommunen. Kommuneadministrasjonen ble rundt 1900 flyttet til Skotterud.

Gjenstandene i skolemuseet er samlet inn fra de forskjellige grendeskolene i Eidskog. Inventaret i lærerleiligheten er private gaver til EMH.

 

Sootkanalen er Norges første og i sin tid landets største sluseanlegg for tømmerdrift og var i funksjon fra 1849-1930.

Engebret Soots anlegg gikk fra Skjærvangen i Eidskog til Gulltjerndammen (Gulltjernmodammen) i daværende Setskog anneks i daværende Høland kommune og var en kombinasjon av 16 sluser (opprinnelig 15) mellom Skjærvangen og Mortskjølungen og jernbaneanlegg (Grasmobanen) mellom Mortskjølungen og Tvillingtjern.

I tillegg til slusene og jernbanen  inkluderte anlegget kontroll og oppdemming av rundt 20 små innsjøer og bekker.

Dette ga en mulighet til å transportere tømmer fra Skjervangen i Eidskog til Setten i Setskog og deretter videre nedover Haldenvassdraget til Halden og Sarpsborg.

 

Grenselosmeseet

Norske Grenselosers Museum holder til i den gamle skolen på Skjølåbråten ved Vestmarka i

Eidskog kommune. Avkjøring til stedet ligger midt mellom Skotterud og Bjørkelangen langs

riksvei 21, avkjøringen er skiltet ved riksveien, og det er ca. 1 km fram.

Formålet er å drive museumsvirksomhet som forteller om grenseloser og kurerers liv og virke

under den tyske okkupasjon 1940-45. Museets samlinger tilhører foreningen Flyktningeruta og

er utstilt i skolens klasserom.

Herfra er det kun et par kilometer til riksgrensen mot Sverige. Her fant et stort antall

flyktninger og kurerer et tilfluktsted før den farlige ferden mot friheten.

I museet er det samlet gjenstander, dokumenter og fotografier som i sine rette omgivelser gir

et levende og realistisk bilde av okkupasjonstidens harde virkelighet. Filmen “Flukten fra

hakekorset” inngår i omvisningen.
Fredsmonumentet

Den svenske arkitekten Lars Johan Lehming vant konkurransen om utformingen. Monumentet ble utført i hvit granitt fra Iddefjorden, som er et annet grenseområde mellom de to landene.

Innvielsen fant sted 16. august 1914. Da hadde det gått 100 år siden de to nabofolkene hadde hatt en åpen krigstilstand. Unionen var oppløst uten krig, og man hadde vist verden hvordan konflikter kunne løses fredelig.
12 000 besøkende overvar innvielsen, noe som må sies a være en stor folkemengde på den tiden.

Monumentet var frem til 2. verdenskrig sentralt i flere fredsarrangementer og hadde under krigen en monumental verdi som symbol for fred og bedre tider. Etter krigen ble monumentet virkelig kjent gjennom det felles svensk-norske radioprogrammet Morokulien.

Området som i dag er mest kjent under navnet Morokulien huser i dag et mangfoldig tilbud av kommersielle og ikke kommersielle tilbud, blant annet Morokulien Infosenter. http://www.morokulieninfocenter.com/

Magnor Glassverk

I de dype skogene ble Magnor Glassverk grunnlagt i 1896 – for over 115 år siden. Dyktige glassarbeidere i flere generasjoner gir fast grunn for kunnskap og tradisjoner i en bedrift med historisk sus.

Glassverket på Magnor er bygd på tradisjon, vilje og ambisjon. I dag er Magnor Glassverk Hedmarks største turistattraksjon med ca. 220 000 besøkende hvert år.

Leverandør av god design siden 1896

Glassverket ble grunnlagt allerede i 1896 i de dype grenseskogene på det siste tettstedet på norsk side, bare tre kilometer fra svenskegrensen og tolv mil fra Oslo. Her har de store skogene alltid gitt brensel til de varmeslukende smelteovnene. Ilden har aldri sluknet.

 

Mestere, glassblåsere og kunstnere er alle yrker som ofte følger familien, fra far til sønn, fra voksen til ungdom. Magnor Glassverk er ikke noe unntak, der glasset har satt sitt preg på en hel bygd gjennom generasjoner. Dens historie har blitt formet av dyktige glassarbeidere. Sammen bygger de en fast grunn, enten som skapere eller som forgjengere til dagens unike produksjon.

Mer enn 115 års tradisjon innen håndlaget glass og krystall har gitt verdifull kunnskap og erfaring.

hjemmeside: http://www.magnor-glassverk.no/forside.aspx