Kvinnebunad fra Solør-Odal
Etter omfattende forskningsarbeide ble Solør-Odal-bunaden for kvinner ferdig rekonstruert og godkjent av daværende “landsnemnda for bunadspørsmål” i 1958.
Bunaden er bygd opp rundt et snøreliv fra Solør som skriver seg fra 1700-tallet. Det befinner seg nå på Glomdalsmuseet. Broderiet på skjorta stammer fra ei brudgomskjorte fra samme tidsepoke. Forbildet for den lille rynkelua befinner seg også på Glomdalsmuseet – en luetype som var vanlig i distriktet på den tida. Snørelivet er i blomstret brokade med svart, rødt eller beige liv. Livet har oppsplittede skjøter, som lukkes foran med sølvkjede tredd gjennom sølvmaljer. Stakken har valgmuligheter på fire forskjellige farger: Sort, blått, grønt eller rustrødt, med et glatt stykke foran. Skjorta er i lin, med broderte stikninger og trådtagger langs hals- og håndlinninger.
Bildene viser fra venstre:
- Lua til Solør-Odal bunaden i svart silke.
- Snøreliv fra Solør fra 1700-tallet.
- Veske etter en gammel selskapsveske fra Odal med 1700-talls messinglås
Lua er i svart silke. Den har rynket pull og glatt pannestykke kantet med en hvit blonde langs forkanten. Den har knytebånd som også kan henge løst ned. Som ytterplagg brukes et svart, hjemmevevet ullsjal med frynser. Svarte strømper og bunadsko hører til . Sølvet til Solør-Odal-bunaden består av sølvmaljer som, sammen med den lange sølvsnora hører med i vesten. Kun en sølje brukes, og det er utformet mansjettknapper til. Alt etter kopier av gammelt sølv fra distriktet. I senere år har vi laget fingerring og ørepynt. Veska er kommet etter år 2000 og modellen stammer fra en gammel selskapsveske fra Odal, med 1700-talls messinglås og brokade forstykke med tyll over, samt skinn bakstykke. Vår modell er tilpasset brokaden i vesten.
Mannsbunad fra Solør-Odal
Bunaden ble utarbeidet i slutten av 1950-årene av bl.a. Klara Semb. Mønsteret er kopiert etter ei knebukse og ei trøye fra Solør, som i dag er på Norsk Folkemuseum. Mannsbunaden for Solør-Odal har mange fellestrekk med Østerdalsbunaden. Så blir det da også sagt at i gamle dager var det vanskelig å se forskjell på mannfolkene fra Østerdalen og Solør.
Jakka og knebuksa er i hardstampet svart vadmel. Jakka er dobbeltspent med en rad tinnknapper på hver side, mens knebuksa har klaff som knappes opp på linningen med tre knapper. Den har også linning og tinnknapper ved kneet. Vesten er uten krage, i handvevd ullstoff med rødt og sort rutemønster. Slagene er nedbrettet, og den er dobbeltspent med tinnknapper. Skjorta er i hvitt bomullslerret og har broderte trådtunger langs hals- og håndlinninger. Her brukes dobbel halsknapp i sølv med lenker og korsformede løv- og mansjettknapper med inngravert mønster. Lua er ei svart skjoldlue. Hvite, håndstrikkete ullstrømper, fingrede hosebånd i flere farger, og svarte bunadsko hører til
Lundebydrakten
Kunstmaler Alf Lundeby (1870-1961) fra Tøråsen i Våler i Solør har komponert denne i samme stil som de fleste drakter fra denne tiden. Den var ferdig komponert i 1932, og han ga den første til sin venninne på hennes 50-årsdag. Han bodde da i Lillehammer, så mange føler at drakten også har tilknytning til Oppland fylke.Festdrakten finnes i svart, blått og hvitt klede. Den har broderier i vakre fargekombinasjoner og en enkel draktfasong med påsydd, foldelagt skjørt som gir rom for litt fleksibilitet i kroppsfasong.
Ytterplagget er ei kort jakke med vide ermer i samme stoff som drakten. Den lukkes foran med fire tinnhekter. Jakka skal ikke ha broderier. Skjorta er ei enkel bomullskjorte med nupereller på kraven og mansjettene. Til den hvite drakten brukes ei ecrüfarget skjorte i natursilke med nupereller i samme farge. Sølvet til Lundebydrakten består av tre søljer i ulik størrelse. Det betyr ikke at man skal velge mellom tre søljer på én bunad, men velger to av tre mulige. Veskelås og mansjettknapper hører med, og alt vårt sølv er norskprodusert sølvsmedkunst. Råmaterialet er av beste nordiske kvalitet. Veska er brodert med samme broderier som drakten og har forsølvet veskelås. En liten hette, uten hakebånd, men med broderier, er hodeplagget til Lundebydrakten.
For mer informasjon om bunadene ovenfor:
http://www.tante-marie.no/ mail post@tante-marie.no
Brodert kvinnebunad fra Solør-Odal
Den broderte kvinnebunaden ble utviklet i 1930-årene av en komité med medlemmer fra Kongsvinger Omegns Husflidforening. Basis for designen var gamle klær fra distriktet, men det var aldri meningen å gjøre en nøyaktig kopi. Arbeidet ble utført i henhold til Hulda Garborgs prinsipper. Målet var en bunad med lokal identitet basert på gamle drakter. Utformingen ble ferdig sommeren 1940, men på grunn av krigen ble det ikke noen vesentlig produksjon før 1946. På den tiden besto bunaden av en livkjole med broderi, en skjorte og en løs vesken Luen, capen, den korte jakken og sølvet er lagt til senere.
Bunadsbroderiet er hentet fra en silkelue fra Solør. Originalen har silkebroderi på silkestoff, mens på bunaden er det ul broderi på ullstoff. Mønsteret er preget av rokokkostil, med stilistiske blomster og gittermønster. Etter at motivet ble overført til bunaden, har noen hevdet at mønsteret forestiller blomster og kongler og at det skal symbolisere skogdistriktene i Solør-Odal.
For mer informasjon om bunaden ovenfor:
Beausy, Parken Kjøpesenter, 2100 Skarnes
Telefon: +47 62 96 14 83
email Kass@east.no